Min blogg har ligget i "dvale" nå i 14dager.
En blogg skal jo være til for hygge og glede,
Men livet fungerer ikke alltid på det viset.
Selvfølgelig kan man forstille seg og legge det gode kinn til
og deretter late som ingenting,
men det passer meg dårlig.
Kanskje dessverre for dere som leser dette.
Blogger bør jo inneholde noe positivt som kan være til glede for leserne,
derfor gikk jeg noen runder med meg selv nå.
Vi har dessverre hatt to dødsfall i vår familie siste 14 dager.
Det er både vondt og tungt.
Dette var to aldrende mennesker, men allikevel er savnet både vondt og stort fra min side .
Jeg opplever at flere eldre så enkelt hevder at, ja - det er jo livets gang,
men så enkelt føler jeg ikke at det er.
Jeg trenger pause
Hvile-og tenkepause
Flere rolige stunder
Og minnes
Tenke på det gode vi hadde i sammen
Denne buketten plukket jeg raskt fra vår hage på lørdag,
dagen etter vår siste begravelse.
Den er på ingen måte gjennomtenkt,
men den representerer det som for årstiden står igjen i vår hage.
Røde varme roser som minner om kjærlighet
De rosa sarte som ennå står igjen
Hostaen som er like grønn
og
De vakre høstfargede bladene
En sartere utgave
som minner meg om det skjøre i livet.
Nå er buketten vissen,
men jeg har ikke tenkt å fjerne den enda.
Den har fremdeles et budskap i seg som gir meg minner
og ber meg roe ned og tenke over livet.
Om vi alle roer ned litt og ser oss rundt, kan hende det er noen
der ute som trenger vår hånd.
ØNSKER DERE ALLE EN FORTSATT FIN UKE.
Håper å være tilbake til normalt blogg-tempo etterhvert.
Føler virkelig med deg! Vi opplevde noe lignende i familien for noen år siden..det var så fælt..med to begravelser med to dagers mellomrom..så vondt og trist.Ta den tiden du trenger til ro, masse hvile og få samle tankene dine.Alt godt, og varme tanker fra Else Britt:)
SvarSlettDet er sånne slag som livet dessverre gir, så jeg forstår veldig godt at du trenger tid til å komme over dette. Jeg har selv to gamle foreldre og svigerforeldre som er godt opp i årene og jeg gruer for den dagen som en dag kommer da de har gått bort. Men samtidig så er det livets gang, det får en dessverre ikke gjort noe med. Men det hjelper så lite i sorgen akkurat da det skjer. Jeg sender deg mange varme tanker. Jeg gleder meg til du er tilbake! Klem fra Marit
SvarSlett