GLADIOLER

Jeg kan aldri gå tomhendt hjem når blomsterbutikken selger 3 pakker Gladioler i ulike fargenyanser for 100 -lappen. I dag fyller de stua mi med eleganse i hvitt og ulike rosanyanser. Jeg ønsker å holde på de sarte sommerfargene så lenge som mulig.

Dette er jo en knoll som fint kan settes i hagen her hjemme, men den er ikke så hardfør, derfor må den graves opp om høsten og lagres frostfritt. Den tilhører Sverdfamilien og kommer opprinnelig fra Afrika. Høyden blir oppimot 90-120cm, derfor er det lønnsomt å støtte den noe opp. Man kan jo også plante den imellom mer solide planter som vil gi støtte i seg selv.

Forøvrig liker den godt drenert jord og mye sol (litt mer enn det vi hadde i sommer for å si det sånn).

Litt, eller bare litt mer enn heldig med dette bildet, synes jeg. I utgangspunktet var jeg faktisk litt uheldig på terrassen når jeg skulle klippe visne blomster og blader. Jeg kuttet mer enn litt mye. Dette viklet jeg sammen til en krans som nå ligger vakkert til på et gammelt sybord.

                                      Denne knoppen har akkurat falt i sin søte søvn.

Her kommer vel kransen mer til sin rett vil jeg tro. Jeg lærte også noe nytt av gartneren i dag når det gjelder avskårne Gladioler. De øverste knuppene som aldri vil komme i blomst skal brytes forsiktig av (ca.3cm). Da vil blomstringen holde lenger og lykkelig gikk jeg derifra med nok et nyttig blomstertips.

Nå må jeg ut på terrassen og rydde i le mine pelargoniaer fordi det er meldt kuling og regn her i morgen.

ØNSKER DERE EN FIN KVELD MED ELLER UTEN GLADIOLER!

SÅNN KAN DET GÅ

...når helsa og jeg ikke spiller på sammen lag, dessverre. Som kronisk syk må jeg til tider legge inn årene og la mine blomster og planter gå for lut og kaldt vann en periode. Dette er aldri moro å være tilskuer til, men samtidig vet jeg jo at det alltid ordner seg igjen og at blomstene vil komme seg. Husbonden er heldigvis vanningsvillig, så derfor går det greit.
Helgen har gått med til små porsjoner av potteplantestell på terrassen. Det blir mye avklipp og vissent etter
14 dager. Over terrassekanten har jeg nesten ikke turt å titte enda, for jeg vet det er mye å gjøre for å få det pent igjen.
Hagen er altså lagt på vent en periode, men jeg gleder meg  ihvertfall til å komme igang igjen. Det blir når kroppen sier : JA !!!!

Jeg måtte ned en tur til strandkanten i dag og det er jo et godt tegn i seg selv. Min firbente venn er alltid hoppende glad bare jeg nevner ordet : Tur. Der nede har det vokst til masse strandkål. De tilhører korsblomstfamilien og er faktisk en staude. Jeg synes den har så vakker lys, blå-grønn farge og den blomstrer i juni-juli med sine søte små hvite blomster. Snart danner de frørosetter på relativt tykke stilker. Da
plukker jeg gjerne inn noen store rosetter jeg tørker og bruker i dekorasjoner om høsten og vinteren. De gjør seg godt med litt hvit eller antikk sraymaling og i en høyreist vase er de en dekorasjon i seg selv.

I morgen skal jeg kose meg med alle bloggene der ute hos dere.
Godt å se hager på stell igjen !

TERRASSEN I DAG

Vi har heldigvis vært prisgitt med et flott sommervær her i Østfold i dag. Håper flere av dere utover vårt langstrakte land har vært like heldige. Litt stusling og stelling på terrassen i dag var nødvendig for å gjøre plass til flere vakre pelargoniumknopper og flere stiklinger.

Erteblomster i forgrunnen og pelargoniaer på geledd på terrassegelenderet. Det gir meg en god sydlandsfølelse.

Den sees så vidt min gamle tretrapp som jeg et år fant langs sjøkanten. Den får noen nye spikerslag vært år for å holde seg isammen og bære noen vakre blomster og lys.

Her har vi "Gesa"i full blomst.

Appleblossom rosebud synes jeg har særdeles vakre blomster, sart hvite med rosa kant.

Disse to har jeg fått av min gode nabo og "hagevenninne". Hun er super på frø og stiklinger  fra pelargoniaer og stadig drypper det litt på meg, til min stor fornøyelse. Den øverste fikk jeg i dag og heter: L`elegante. Se disse vakre bladene med rosa kant. Fargen på ytterkanten blir visst mørkere og mørkere jo tørrere blomsten er. Det er en hengepelargon med hvite blomster med innslag av lilla. Bladene kjennes nesten litt sukkulent-aktig ut.
Den nederste fikk jeg som en stikling og ganske raskt disse skjønne blomstene . Om mulig er det en orange, Angeleyes. Litt lang,høy og tynn har den riktignok blitt,men hjerte til å fjerne disse blomstene har jeg ikke.

NYT AV SOMMERKVELDEN DER UTE!

OLIVENTRE OG POTTEROSE

I fjor sommer hadde jeg et flott oppstammet oliventre. Det ble riktig sydhavsstemning på terrassen. Langt værre ble det da høsten kom og treet skulle flyttes inn i stua. Alle bladene traff ganske umiddelbart stuegulvet til min store fortvilelse. Faktisk så pyntet jeg riktignok disse visne grenene til jul med litt mosedotter og sølv (huff,vi snakker ikke om jul enda...). Når pynten skulle av satte jeg treet ned i kjelleren på et mørkt rom 5-8 gr. Like greit å glemme hele treet. Det så forresten like begredelig ut i mars da jeg tok opp de øvrige plantene. Den var like vissen, bare så det er sagt. Jeg var lei hele treet og satte det omgående bak en garasjevegg (kaste?, nei ikke riktig enda).
Se mitt tre 2/7 :........død ?, nei ikke jeg :

Hva ser jeg? Den har gjenoppstått ;-).

I dag ser min Oliv slik ut:

Der det er grener, tørre eller visne er det håp!

Obs: Hva jeg gjør til vinteren har jeg ikke bestemt meg for enda, men det skal ihvertfall ikke i søpla.

Forslag mottas med takk!!!

 Har lest om dette med avleggere fra oliventreet. Tar hele ett år før stiklingen roter seg. Eller, aller best med poding. Så mye tålmodighet er jeg desverre ikke utstyrt med.

NESTE PROSJEKT - POTTEROSER

Gikk til innkjøp av 4 stk potteroser på Plantasjen i april til et hyggelig lag her hjemme. De var struttende og flotte, men etter et par dager så de aldeles "lei seg ut". Heldigvis kom jo våren raskt i år, så de ble også satt bak garasjen i "skammekroken". De kviknet heldigvis raskt til med nye skudd og blomster. Jeg samplantet de og her er dagens resultat:

                                 Hører jeg en trompetfanfare i det fjerne?

                                  Blomstene har litt mørkere flekker på seg, men hva betyr det når det ligger så mye
                                  omsorg bak?

Forøvrig har jeg fylt en hel isboks med snegler i dag og klippet av alle visne roser. Bør nok skaffe meg noen
gjenblomstrende roser, tror jeg.

ØNSKER DERE EN FIN KVELD DER UTE!

HORTENSIA OG DRUER

Jeg kan nesten ikke tenke meg noe vakrere enn disse gedigne snøballene i full blomstring,
Vierhortensia, "Annabella" :

Den er blomstervillig og lett å få til. Blomsterhodene skifter farge fra grønnlige til hvite med en diam opp mot 25 cm. De trenger litt støtte, men allikevel er jeg overrasket over hvor mye vind og tyngde stilkene tåler.

Det er på årsskuddene den blomstrer, så selvom det ser ut for at den har takket av etter vinteren, vil den raskt komme med skudd fra bakken. Jeg klipper ned min busk på våren, ganske betydelig og gir den en dose med god jord.

Som naboer har jeg plantet astilber, men de drukner snart i blomstringen. Får ta en omflytting til våren.

                                             DRUA MI
er jeg riktig stolt av. Somerset Seedless tåler faktisk temp ned mot -20-35 gr. (står ihvertfall det på infosider). Denne kjøpte jeg i 2008 og ikke tvil om at den liker seg bra her, sydvendt mellom hundehuset og terrassen.

Så langt har jeg bare delvis beskyttet den med hønsenetting, men jeg passer på klasene mine kan jeg love.
Jeg ønsker nemlig ikke samme opplevelse som i fjor. Da så jeg en morgen bare rompa på to rådyr opp bakken som sikkert var overmette. Alle klasene var borte. Jeg forstår det jo egentlig godt, for disse druene er supergode, små, grønn og søte. + STEINFRIE.

Under modning, ja. Hadde vært moro å prøvd litt tråkking av bær til egen vin ; )

Deretter har jeg dratt vinranka inn på terrassen. Dit kommer ihvertfall ikke rådyra. Om en mnd.tid kan vi selv plukke dessert etter grilling. Jeg anbefaler!!!

GOD HELG TIL BLOG-FOLKET!