SÅNN KAN DET GÅ

...når helsa og jeg ikke spiller på sammen lag, dessverre. Som kronisk syk må jeg til tider legge inn årene og la mine blomster og planter gå for lut og kaldt vann en periode. Dette er aldri moro å være tilskuer til, men samtidig vet jeg jo at det alltid ordner seg igjen og at blomstene vil komme seg. Husbonden er heldigvis vanningsvillig, så derfor går det greit.
Helgen har gått med til små porsjoner av potteplantestell på terrassen. Det blir mye avklipp og vissent etter
14 dager. Over terrassekanten har jeg nesten ikke turt å titte enda, for jeg vet det er mye å gjøre for å få det pent igjen.
Hagen er altså lagt på vent en periode, men jeg gleder meg  ihvertfall til å komme igang igjen. Det blir når kroppen sier : JA !!!!

Jeg måtte ned en tur til strandkanten i dag og det er jo et godt tegn i seg selv. Min firbente venn er alltid hoppende glad bare jeg nevner ordet : Tur. Der nede har det vokst til masse strandkål. De tilhører korsblomstfamilien og er faktisk en staude. Jeg synes den har så vakker lys, blå-grønn farge og den blomstrer i juni-juli med sine søte små hvite blomster. Snart danner de frørosetter på relativt tykke stilker. Da
plukker jeg gjerne inn noen store rosetter jeg tørker og bruker i dekorasjoner om høsten og vinteren. De gjør seg godt med litt hvit eller antikk sraymaling og i en høyreist vase er de en dekorasjon i seg selv.

I morgen skal jeg kose meg med alle bloggene der ute hos dere.
Godt å se hager på stell igjen !